Siws lille verden

  Blir vi noen gang ferdig med usikkerhet når det kommer til våre medsøstre..?  Jeg er så heldig som har så mange flotte og forskjellige venninner i livet mitt! Som stiller opp, lytter, drikker cava med meg, gir litt faen sammen med meg, og som jeg bare kan være stille med. Venninner jeg har kranglet med, grått med, ledd med, og sagt verdens vanskeligste ord til... unnskyld..! Jeg har venninner som bygger selvtilliten min, og som bare er verdens fineste, morsomste, og klokeste jenter. Så har vi de vi ikke kjenner enda, men som vi treffer i festlige lag via andre venninner... Som vi analyserer og som vi desperat prøver å finne en boks å plassere i. For vi har et stort behov for å vite hvor vi har hverandre i fremtiden.! Og hva tenker hun om meg..? Nå skal jeg da altså på julebord med fantastiske damer hvor jeg ikke kjenner alle, og dere ANER ikke hvor mange tanker jeg har i forhold til dette kjekke arrangementet. Alle er veldig fine og kjekke damer, og vi kjører temafest! Tema ...

Alt er ikke bare rosa skyer her i Spania...  I all denne coronaen så kommer her mange tanker... Mye usikkerhet, tvil, frustrasjon, sinne, og mest av alt savn...  Å være mamma til et barn som bor i et annet land er noen ganger helt ubeskrivelig vanskelig, og når ferieplaner og gjensyn ryker så blir det bare tungt og trist.  Det er lov å ta seg en dag til sengs hvor en drar dyna over hodet, kobler ut verden, driter i alt, og bare drukner seg selv i selvmedlidenhet.. For selv om vi bor i et paradis med azurblått hav og hvite strender med palmer som vaier i vinden, så er det en pris å betale. Savn kan tære sånn på kroppen din at du føler deg tom, naken, og bare sorgfull. Fortapt.  Så må man ut av den jævla senga da..! Ut av den mørke bobla... Vaske seg i trynet med iskaldt vann og ta seg selv i nakken. Hive innpå en liten Underberger for en liten innvendig rens og, og ta fatt på dagens sysler. For å se mulighetene man har fremfor alt som er dritt! For midt i alt de...

Hei kjære dere som ønsket blogg, TAKK🥰 En ting er jo å tenke at nå skal jeg blogge, en annen ting er å faktisk gjøre det… Jeg beveger meg sakte inn på bloggverdenen for å se hvordan dette fungerer, og ble først superglad da jeg oppdaget at jeg kunne blogge via tlf! Det gjorde det enklere for meg… for jeg har nemlig sett på pc’n i en hel uke og gruet meg til tekniske løsninger og andre ting jeg ikke forstår. Slik er det når man er førti pluss og fortsatt er redd for nye ting! Men her er jeg! Litt nervøs og usikker på hvor grensa skal gå. Mange fine forslag til tema da, som reise, livet i Spania, vin, mat, eller rett og slett bare tanker her og nå. Tror jeg går for en god kombo, jeg. For vin..? Det drikker jeg bare uten å kunne noe mer enn at jeg starter med den simpleste først og øker kvaliteten utover kvelden. Syns egentlig det holder... men kan jo ta et smaksprøve-innlegg etterhvert? Jeg bor nå her i Alfaz i Spania da.. med min mann, to yngste kjekke barn, to hunder, og snart...