Da kjører vi!

Hei kjære dere som ønsket blogg, TAKK🥰

En ting er jo å tenke at nå skal jeg blogge, en annen ting er å faktisk gjøre det… Jeg beveger meg sakte inn på bloggverdenen for å se hvordan dette fungerer, og ble først superglad da jeg oppdaget at jeg kunne blogge via tlf! Det gjorde det enklere for meg… for jeg har nemlig sett på pc’n i en hel uke og gruet meg til tekniske løsninger og andre ting jeg ikke forstår. Slik er det når man er førti pluss og fortsatt er redd for nye ting!

Men her er jeg! Litt nervøs og usikker på hvor grensa skal gå. Mange fine forslag til tema da, som reise, livet i Spania, vin, mat, eller rett og slett bare tanker her og nå. Tror jeg går for en god kombo, jeg. For vin..? Det drikker jeg bare uten å kunne noe mer enn at jeg starter med den simpleste først og øker kvaliteten utover kvelden. Syns egentlig det holder... men kan jo ta et smaksprøve-innlegg etterhvert?

Jeg bor nå her i Alfaz i Spania da.. med min mann, to yngste kjekke barn, to hunder, og snart to katter. Lille Isa perserkatt skal vi hente på mandag, og jeg gleder meg. Jeg sier JEG gleder meg fordi Stefan river seg i håret over å komme hjem til enda flere å brødfø, og fordi barna dessverre ikke har arvet min mani på å redde hjemløse dyr.

Hjemme i Norge har jeg en kjempefin 16 år gammel sønn som går på skole og kjører rundt på motorsykkel. Til mammas store skrekk… Jeg har blitt søvnløs, gråhåret, og er nervevrak hver gang jeg vet han er på veien.. det er 80-sone altså.. og min «lille» gutt sitter der på sykkelen og suser både hit og dit. Takk Gud for vinter og glatte veier som tvinger han til å parkere og heller ta buss!
Sa jeg at jeg savner deg hver eneste dag, Heine..? ❤️

Vel.. da er jeg i gang med det supervanskelige første blogginnlegget. Det er vel bare en kjapp presentasjon av meg og min fine familie.

Tankene mine kommer fremover. Og tanker har jeg mye av!😅